En kombinasjon av fire faktorer bidrar i IBD

Innflammatoriske tarmsykdommer (IBD) består av ulcerøs kolitt og Crohn´s sykdom som begge er kroniske sykdommer med gjentagende episoder av inflammasjon i tarmen. Ulcerøs kolitt karakteriseres ved blødninger i overflatevevet i tarmen og er lokalisert til tykktarmen. Crohn´s sykdom oppstår både i tynntarmen og i tykktarmen og her kan betennelsen gå dypt ned i tarmvevet.
Den eksakte årsaken til disse sykdommene er ikke endelig definert. Vi vet at genetiske, miljømessige og  bakteriologiske faktorer er invovert i sykdomsforløpet i tillegg til et immunsystem som ikke fungerer tilfredstillende.
Det er identfisert omkring 100 gener som predisponerer for IBD sykdom. Noen av genene er felles for både Crohn´s sykdom og ulcerøs kolitt og andre er knyttet til en sykdom alene.
Det er økende bevis for at IBD kan ha sin årsak i en unormal og øket immunrespons som følge av eksponering til sin egen mikroflora og at dette skjer hos genetisk predisponerte individer. 

Den underliggende immunresponsen i IBD involverer endringer i balansen mellom proinnflammatoriske og immunregulerende cytokiner i tarmmukosaen. Pasienter med IBD har også en øket permeabilitet som gjør dem mer utsatt for direkte eksponering til tarmfloraen. 
Det er vist at pasienter med IBD har en gastrointestinal ubalanse i tarmfloraen (dysbiose) i forhold til friske individer. Ubalansen er karakterisert ved et redusert mangfold av vanlige bakterier og tilstedeværelse av bakterier i tarmfloraen som en vanligvis ikke finner hos friske individer. Tarmfloraen hos IBD pasienter er også karakterisert av en lavere andel av bifidusbakterier i tarminnholdet og på overflaten i tarmmukosaen. 

Et øket forbruk av antibiotika kan gjøre oss mer sårbare mot sykdom på lengre sikt. En alvorlig konsekvens av et øket forbruk av antibiotika er at antibiotika dreper våre godartede bakterier i samme slengen som de tar livet av de sykdomsfremkallende bakteriene. I noen tilfeller vil ikke den opprinnelige og godartede tarmfloraen i tarmen bli restituert etter en eller flere antibitikakurer. En slik langvarig endring i vår tarmflora kan øke vår sårbarhet overfor infeksjoner og kronisk sykdom.  

Det har vært motstridende resultater fra studier som har undersøkt effekten av kostfiber ved IBD. Dette er ikke så overraskende, da kostfiber består av en rekke forskjellige stoffer. I tillegg vil også dosering og lengden på studien ha effekt på resultatet av studien. Det er derfor anbefalt å se på effekten av spesielle typer av kostfiber som prebiotika. En oversikt over studier med kostfiber har vist at prebiotika og inulin/oligofruktose virker positivt inn på sykdomsforløpet ved IBD. 

En måte å øke beskyttelsen mot oppblussing av IBD sykdom kan være å øke inntaket av spesielle typer kostfiber som prebiotika som så vil øke veksten av godartede bakterier i tarmen. Det er vist at inntak av prebiotika og inulin øker mengden av bifidus bakterier og andre godartede bakterier som produserer de viktige kortkjedete fettsyrene lokalt i tykktarmen (acetat, propionat og butyrat). Det er de kortkjedete fettsyrene og særlig butyrat som er så viktig for tarmhelsen og som virker betennelsesdempende og som bygger opp tarmbarrieren. 

Middelhavsdietten er gunstig for helsen

Inflammatoriske tarmsykdommer og en rekke andre autoimmune sykdommer er vanlige i vestlige kulturer, men finnes sjelden i utviklingsland i den tredje verden. Det er økende bevis for at diett og livsførsel spiller en betydelig rolle for utvikling av tarmsykdommer. Den store økningen i hyppigheten av IBD de siste tiår tilsier at dette kommer av miljøfaktorer og i mindre grad kommer av genetiske årsaker. 

Hvilken diett skal man velge. Her er det foreløpig ingen konkret veiledning å finne fra medisinsk hold. Rådet opp til nå har vært at du kan spise hva du vil så lenge du tåler det. Utviklingen går fort og de siste 10 årene har det jevnlig kommet ny informasjon om betydningen av tarmfloraen (bakteriene) og mikrobiomet (bakteriene + deres genmateriale) for en god tarmhelse og for helse ellers i kroppen. Det er tid for å bruke denne informasjonen og forsøke å finne en diett eller kosthold som tar vare på vår tarmflora slik at denne kan beskytte oss og forhindre oppblussing av betennelse.

Det er mer typen av kosthold enn individuelle kosholdsfaktorer som er kritisk for en økning eller en reduksjon av risikoen for å få inflammatorisk tarmsykdom og annen kronisk sykdom med immunforstyrrelser. En middelhavsdiett karakterisert av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, olivenolje, fisk, youghurt, grove kornsorter og nøtter kan være ønskelig for å forebygge inflammatorisk tarmsykdom og en rekke andre kroniske sykdommer. Et middelhavskosthold kan sammenlignes med det kostholdet som eksisterte på Kreta for 20-30 år tilbake. Det består av et kosthold som lager all mat fra bunnen av med et begrenset inntak av kjøtt og animalsk fett, ingen bearbeidete kjøttprodukter og et rikelig og stort mangfold av frukt og særlig grønnsaker.

Sukker, laktose, raffinerte meltyper og gluten unngås så langt det er mulig. Havre er gunstig for både tarmen og for å redusere kolesterolet.

Man skal være skeptisk til og helst unngå industrielle ferdigmat produkter som posesupper, sauser, dressinger etc, da disse inneholder tilsetningsstoffer og dårlige fettkilder (melkefett og omega-6 flerumettet vegetabilsk fett) som kan være skadelige for tarmen og redusere mangfoldet av bakterier i tarmen. Eksempler på skadelige tilsetningsstoffer er i særlig grad emulgeringsmidler  og konserveringsmidler som kan skade tarmbarrieren. Lag all mat fra bunnen så vet du hva du putter i munnen. 

For å forsterke den anti-inflammatoriske effekten i kostholdet så anbefales det å spise ekstra med både prebiotika og probiotika. Inntaket av vitamin D bør være tilstrekkelig og ligge over 50 mmol/liter eller helst over 75 mmol/liter. Alle bør sjekke dette hos sin fastlege.

Polyfenoler fra blåbær ser ut til å ha en god effekt på tarmfloraen. Dette er nok en god investering for å få en bedre tarmhelse.

BraMage Prebiotika-D3 inneholder 1g prebiotika og 5μg vit.D3

Prebiotika stimulerer produksjonen eller formeringen av dine egne gode bakterier i tykktarmen. Eksempler på godartede bakterier er bifidus og laktobacillus bakterier. Denne forskyvningen mot godartede bakterier i tykktarmen er gunstig, da den hindrer skadelige bakterier å skape en ubalanse (dysbiose) i tarmfloraen.
 Disse godartede bakteriene vil bidra til å øke produksjonen av særlig butyrat eller smørsyre (butansyre) i tykktarmen som har en godartet effekt på overflatevevet i tykktarmen. Smørsyre er den viktigste energikilden for overflatevevet i tykktarmen og er viktig for å holde dette friskt. 

Prebiotika kan være med å skape en god tarmhelse på mange forskjellige måter:

1. Rette opp en ubalanse i tarmfloraen slik at denne blir mer godartet og dermed fortrenge mer skadelige bakterier.
2. Sørger for å støtte opp om vedlikehold og stimulering av tarmbarrieren og forhindre bakteriell translokasjon eller "lekk tarm". Dette reduserer mulighetene for at bakterier skal få direkte kontakt med immuncellene i tarmveggen og faren for at det skal oppstå en immunreaksjon i tarmvevet og betennelse i tarmen.
3. Senker pH i tykktarmen noe som gjør det vanskeligere for skadelige bakterier å overleve.
4. Stimulerer T-regulerende celler som reduserer betennelsesnivået
5. Prebiotika sørger også for en regulering av tarmperistaltikken, noe som hjelper både de med for løs avføring og de som er obstiperte.
6. Prebiotika øker absorpsjonen av kalsium, magnesium og jern fra maten og fra kosttilskudd.