Inulin og oligofruktose er naturlige ingredienser

Bildenavn Sikoriroten inneholder 15-20% med inulin

Inulin og oligofruktose finnes i små mengder i mange frukt og grønnsaker og har vært en del av vår diett fra tidenes morgen.
I en industriell skala er inulin ekstrahert fra sikoriroten (Cichorium intybus) med en prosess som gjør bruk av varmt vann. Den ekstraherte inulinen er så foredlet videre til et hvitt pulver. Oligofruktose er produsert fra inulin ved hjelp av enzymatisk hydrolyse. Oligofruktose består av fra 2 til 7 monosakkaridenheter som er bundet sammen med resistente β(2-1) bindinger.  
Inulin består av en rekke fruktosemolekyler som er kjemisk knyttet til hverandre med en glukose enhet på enden av molekylet. Antallet fruktoseenheter kan variere fra 2 til 60. Fruktoseenhetene er bundet sammen med β(2-1) bindinger som er resistente mot fordøyelsesenzymene i tynntarmen. 

Oligofruktose og frukto-oligosakkarider (FOS) betraktes som likeverdige eller synonyme substanser. FOS inneholder mellom 2 til 4 monosakkaridenheter med en glukoseenhet og de resterende basert på fruktoseenheter. FOS er produsert kommersielt fra sukker med en enzymatisk transglykosylering. 

Ufordøyelig stivelse

Stivelse blir nedbrutt i tarmen med forskjellige hastigheter avhengig av hva slags matvarer vi inntar. Stivelsen i poteter og fint bakverk blir fordøyd svært raskt. Andre stivelsesbaserte matvarer som belgfrukter, byggkornprodukter og langkornet brun ris blir fordøyd mer langsomt, og forårsaker en mer langsom og lavere øking i blodsukker konsentrasjonen. Ufordøyelig stivelse går hele veien gjennom tynntarmen uten å bli fordøyd.

Ufordøyelig eller resistent stivelse er definert som stivelse og nedbrytningsprodukter fra stivelse som ikke blir nedbrutt og absorbert i tynntarmen.

Bildenavn Kassavaroten inneholder mye resistent stivelse

Det er flere grunner til at ufordøyelig stivelse ikke blir absorbert i tynntarmen:

  • Stivelsen er fysisk innpakket slik at den ikke er tilgjengelig for fordøyelses-enzymene i tynntarmen (fullkorn, frø og rotknoller).
  • Noen typer av rå stivelseskorn som har en ikke-nedbrytbar struktur (rå poteter, umodne bananer).
  • Retrograder stivelse (amylose-delen av stivelse) som består av stivelse som er blitt varmet opp og så avkjølt. I avkjølingsprosessen danner det seg stivelsekrystaller som ikker lar seg nedbryte av fordøyelsesenzymene. Eksempler på dette er kokte poteter som er avkjølt og kornflakes).
  • Kjemisk modifisert stivelse.  

Andre typer av prebiotika

Galakto-oligosakkarider (GOS)
Galakto-oligosakkarider finnes i små mengder i brystmelk, kumelk og yoghurt. GOS produseres biosyntetisk fra laktose og består av en rekke monosakkaridenheter som er bundet sammen med resistente β bindinger. Det er vist at GOS har prebiotisk effekt his mennesker.
Laktulose
Laktulose er et disakkarid bestående av en galaktose og en fruktoseenhet som er bundet sammen med en resistent β(1-4)binding.

Innhold av inulin og oligofruktose i frukt og grønnsaker

Verdiene i tabellen er gitt som vektprosent av friske eller rå grønnsaker

BraMage Prebiotika/kostfiber inneholder flere typer prebiotika

BraMage Prebiotika/kostfiber inneholder flere typer av prebiotika Les mer om BraMage Prebiotika/kostfiber under produkter

Den viktigste kilden til prebiotika i BraMage Prebiotika/kostfiber er en spesiell blanding av mellom inulin og oligofruktose som er utvunnet fra sikoriplanten. Denne blandingen har den fordelen at den inneholder prebiotika som fermenterer med ulik hastighet gjennom tykktarmen. Dette gjør at de godartede bakteriene som du har i tarmen blir stimulert i hele tykktarmen. Dette er spesielt viktig i den siste delen av tykktarmen, da det er her kroniske sykdommer lett oppstår.
I tillegg inneholder tabletten resistent stivelse og resistent maltodekstrin fra hhv tapiokaplanten og fra mais eller hveteplanten. Bidraget fra resistent stivelse/maltodekstrin er viktig, da disse komponentene er spesielt gode kilder til produksjonen av kortkjedete fettsyrer i tykktarmen. Det er vist at butyrat (smørsyre) er spesielt viktig for opprettholdelse av et sunt overflatevev og opprettholdelse av en god barriereeffekt i tykktarmen.   

Dosering av prebiotika

Det er viktig at doseringen av prebiotika er tilstrekkelig til å gi en prebiotisk effekt. En prebiotisk effekt betyr at doseringen har vist en betydelig øking av innholdet av godartede bakterier som bifidus og laktobacillus i tarmen. Doseringen skal heller ikke være for stor, da dette kan gi uønskede plager som oppblåshet og mye luft i tarmen. 

Inulin og oligofruktose er de best dokumenterte typer av prebiotika i litteraturen. Her er det vist at oligofruktose og inulin med en dosering på 5g/dag gir stimulering av de gode bakteriene i tarmen (prebiotisk effekt) og med en dosering på 12g/dag gir en optimalisering av fordøyelsen og opprettholdelse av en sunn bakterieflora. 

Den anbefalte doseringen for BraMage Prebiotika/kostfiber er 3-4 tabletter daglig. 4 tabletter inneholder 2,7g med en spesiell bredspektret blanding mellom oligofruktose og inulin. 2,7g med inulin/oligofruktose tilsvarer 22% av det anbefalte inntaket for å oppnå en god fordøyelse og prebiotisk effekt. Den resterende mengden av inulin og oligofruktose skal komme fra et sunt og balansert kosthold. Oligofruktose og inulin er naturlige bestandeler i en lang rekke grønnsaker og frukt som løk, purre, hvete, hvitløk og bananer. Det er derfor ikke vanskelig å oppnå den anbefalte daglige inntaket på 8g inulin og oligofruktose.



Prebiotisk effekt

For at en substans skal defineres som prebiotika må den overholde tre kriterier: 

  • Være resistent overfor fordøyelsesprosessene i den øvre delen av tarmen.
  • Bli fermentert av den intestinale tarmfloraen.
  • Selektivt stimulere vekst og/eller aktivitet av et begrenset antall av helsefremmende  bakterier i den samme tarmfloraen.

Den vesentligste delen av tarmfloraen eksisterer i tykktarmen der bakteriene lever i en symbiose med verten som er en basis for velbefinnende og god helse.
Komposisjonen av tarmfloraen er viktig for vår helse. En tilstand av "normobiose" karakteriserer en sammensetning av helsefremmende bakterier som dominerer over sykdomsfremmende bakterier. En tilstand av "dysbiose" karakterieseres av en tarmflora som domineres av en eller flere potensielt sykdomsfremmende bakterier. 

Prebiotisk effekt er basert på en selektiv stimulering av tarmens egne godartede bakterier ved tilføring av næring (prebiotika) som stimulerer vekst og metabolisme til disse. En prebiotisk effekt måles i dag ved å bruke antallet av bifidus og laktobacillus bakteriene som markører. Bifidus og laktobacillus bakterier er ansett som godartede eller helsefremmende, da de blant annet er involvert i prduksjonen av kortkjedete fettsyrer.
De prebiotiske effekten av inulin og oligofruktose i mennesker er vist i mer enn 15 studier. En dose på bare 5g/døgn har vist å kunne gi en signifikant øking av bifidusnivået i tarmen. Flere av studiene har også vist at når inntaket av prebiotika stopper så vil bifidusnivået gå tilbake til utgangsverdien.  

De to hovedgruppene av fermenterbare substanser i vår diett som ankommer tykktarmen er ikke-fordøyelig fiber (prebiotika) og protein som ikke blir absorbert i tynntarmen. Ca 25 gram av hver av disse ankommer tykktarmen daglig. I den første delen av tykktarmen fermenteres hovedsakelig prebiotiske fibersubstanser (sakkarolytisk fermentering) som så gradvis avtar i den siste delen av tykktarmen. Sakkarolytisk fermenetring leder til produksjon av kortkjedete fettsyrer (butyrat, propionat og acetat) som anses å gi en helseeffekt i tykktarmen og ellers i kroppen.
I den siste delen av tykktarmen fermenteres proteiner og aminosyrer. Denne siste fermenteringsprosessen kalles forråtnelse og produserer enkelte nedbrytningsprodukter (amoniakk, aminer og fenoler) som er giftige for oss. Disse nedbrytningsproduktene har blitt knyttet til utvikling av tykktarmskreft og inflammatorisk tarmsykdom som ofte starter i denne delen av tykktarmen.